17. sep. 2007

Science Fiction


Velkommen til Kompa, en planet langt, langt der ut i en fjern galakse!
Planeten Kompa er naturlig nok befolket av kompanere, som absolutt ikke ser ut som mennesker. Nei, de framstår i mange forskjellige former. De blir heller ikke født slik som oss mennesker. De klekkes ut av røde egg.

Kompanere i arbeid.
Ellers kan vi her se fartøy til flyging til andre galakser, mer kjent som UFO her på Jorda. Vi ser også kjøretøy for å kjøre på bakken.

Flere kjøretøy og inngjerede dyr. Den grønne planeten her er en naboplanet til Kompa. Den heter Piggplaneten. Man kan ikke lande med romfartøy her pga av piggene.

Må fortelle om havkompanerne også.
De bor naturlig nok i havet, som forøvrig er grønt på Kompa. Når havkompanerne er 60 år dør de. Da flyter de opp til overflaten. Kompanerne henter disse og putter dem inn i kanoner og skyter disse ut i det store universet. Det er ikke noe problem å skyte dem bort fra Kompa fordi tyngdekraften er så liten her.

Ingen kan vel si at ikke fantasien er i orden hos denne gjengen med 4.klassinger!
Dette var arbeid fra "min" gruppe, Science Fictiongruppa.

Vi hadde også ei Solsystemgruppe.
De laget også masse flott, bl.a. denne flotte modellen av solsystemet vårt.


Den siste gruppa hadde stjernehimmelen som tema.
De fant ut masse spennende om stjernebilder osv. Bla dramatiserte noen historien om stjernebildet Kasiopeia.

Til slutt et lite stjerneønske :o)

Vi har med andre ord hatt prosjektarbeid med Himmelrommet som tema.
Utrolig så mye flott de flinke og kreative 4.klasseelevene har fått til. Ikke sant!

3 kommentarer:

Hobbygåsa sa...

Så herlig - de er så utolig flinke! Men det høres litt skummelt ut å bo på Kompa syntes jeg...

Beate Larssen sa...

I alle fall hvis man er havkompaner. Ville ikke likt å vite når jeg skulle dø...

@tone sa...

Gu så gøy! Eg kjenner det kriblar etter å få bli med eg.
Skulle hatt eit slikt lage miljøtreff på hobbyboden.Har jo hatt strikketreff, neste gang kunne ein gjerne utvide.
Slikt som dette er så gøy at det berre kriblar i meg altså. :)